Som ung gutt har jeg vært heldig nok til å ha en god del meksikanske kjærester, hver mer lokkende enn den siste. De sier at nysgjerrigheten drepte katten, men jeg er ikke sikker på om det er helt sant. Det jeg vet er at disse kvinnene, med sin brennende lidenskap og umettelige lyster, har etterlatt meg et varig inntrykk. Fra de lune señoritaene til de ville caballeraene, de har alle vist meg hvor mye moro man kan ha med et par jeans og en stringtruse. Disse kvinnene, mine tidligere venninner, var ikke sjenerte for sine lyster. De var åpne, unapologetic, og ivrige etter å utforske hver tomme av kroppene sine. De var selve symbolet på latinsk skjønnhet, kurvene deres fremhevet av deres valg av klær. Huden deres, en pirrende blanding av karamell og vanilje, var alltid på utstilling, ba om å bli berørt. Og berøring gjorde de. Med en iver som gjorde meg andpusten, viste de meg akkurat hvor skitne de kunne være. Kjærligheten deres til hverandre var til å ta og føle på, kjemien deres var ubestridelig. Og mens jeg ser på dem nå, årevis med langvarig forhold, kan jeg ikke unngå å smile av minnene de bringer med seg.
