Jeg har vært sammen med kjæresten min en stund nå, og la meg fortelle deg, den lille pakken hans driver meg opp på veggen. Jeg er ikke interessert i småkuk-greiene, men han insisterer på å vise frem sitt gjennomsnittsstore lem hver gang vi kobler opp. Det er bare ikke å gjøre det for meg. Jeg handler om de store guttene, de som gjør en uttalelse. Hans lille spett er som et slag i ansiktet, en påminnelse om hva jeg går glipp av. Jeg prøver å skjule min skuffelse, men han kan fortelle. Han blir helt defensiv og sier at størrelsen teller, men lar være ekte, jeg vet hva jeg vil og det er ikke det han fikk. I går kveld ble vi nede og skitne, og han bestemte seg for å vise frem sin lille fyr en gang til. Jeg lo nesten, men så overrasket han meg med en krempai. Det var en fin berøring, men likevel, hans lille todger forlot meg kald. Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg kan holde denne sjaraden i gang.
